Fant du ikke det du så etter? Søk gjerne!
Sikring
Østcom ønsker å gi deg som kunde en større innsikt i hva sikring og sikringsteori, samt sikkerhetskultur og tilhørende lover, regler og retningslinjer som ville være viktig å sette seg inn i ift hva som er gjeldende for sikring av eiendom, bygg og anlegg i Norge.
REF SIKRINGSHÅNDBOKA 3.utgave, 1.opplag, 2022
Sentrale begreper
Overordnet må
Sikkerhet: «Reell eller oppfattet til som innebærer fravær av uønskede hendelser, frykt eller fare»
Aktivitet
Sikring: «SECURITY». «Risikohåndtering forbundet med tilsiktede uønskede handlinger» (NS 5830:2012)
Sikring: «SAFETY». Risikohåndtering forbundet med utilsiktede uønskede handlinger»
Sikring i dybden
«Sikring i dybden er et at de eldste sikringsprinsippene, som også er vels å viktig hypping benyttet i morderne tid.
Tanken bak sikring i dybden er dels å avskrekke en angriper/inntrenger ved at det er flere lag med sikringstiltak. Flere lag med sikringstiltak vil gjøre det vanskeligere og mer tidkrevende for en inntrenger å komme seg forbi sikringstiltakene, og forsvarerne vil da kunne vinne tid til å få på plass en utrykningsstyrke som kan settes inn for å stoppe angrepet.
Prinsippet med sikring i dybden brukes i dag både i forbindelse med utvendig perimetersikring (f.eks gjerder, mur og kjøretøysperrer) og innvendig sikring (f.eks sluser ved innganger og spesielle soner rundt de viktigste verdiene inne i et bygg).»
Grunnsikring
«Man må ha en god grunnsikring som kan motstå et overraskende angrep. Grunnsikringen omfatter tiltak innenfor fysisk sikring, elektronisk sikring og menneskelige og organisatoriske tiltak som kan håndtere potensielle trusselscenarioer som kan oppstå i fremtiden. Grunnsikringen må være permanent, men i tillegg må det være planlagt med ulike beredskapstiltak som kan forsterke sikringen ved behov.»
Grunnsikring og overraskelse
«Overraskelse er et av de viktigste krigsprinsippene, men er også et prinsipp som kan benyttes eller sikre sine bygg og anlegg. En trusselaktør har som regel planlagt angrepet på forhånd og dersom han blir overrasket under aksjonen kan dette forsinke ham, gjøre ham usikker og kanskje medføre at han gir opp. Noen overraskelseselementer som kan være effektive i sikringssammenheng er listet opp nedenfor:
- Nye sikringselementer som er kjent for inntrengeren, f.eks en ekstra dør eller ny type sikkerhetsdør.
- En lyskaster som tennes av bevegelsesdetektor vil signalisere til inntrengeren at han er detektert og gjør at han blir lett synlig
- En sirene vil signalisere til inntrengeren at han er detektert, samtidig som omgivelsene varsles. Enkelte sirener har et så høyt lydnivå at det vil være svært ubehagelig å oppholde seg i nærheten av dem uten hørselvern.»
- En høyttaler kan brukes til å kommunisere med inntrengeren og kan varsle om at han er oppdaget og informere om at politiet er på vei
- En røykgenerator vil kunne røyklegge et rom relativt raskt og gjøre det svært vanskelig for en inntrenger for en inntrenger å orientere seg.
Forebygge og avskrekke
- Gjerder og skilt med advarsler som «området er kamaraovervåket». «Adgang forbundt» og «Forhøyet beredskap» signaliserer at sikringstiltak er iverksatt, og at overtredelse vil kunne medføre straff eller andre negative konsekvenser.
- Kameraovervåkning og alarmsensorer gir økt risiko for å bli oppdaget. Bildene fra kameraovervåkningen kan dessuten brukes til å identifisere gjerningspersonene og som bevismaterialet i en straffesak.
- Avsperring som gjør at det ikke er mulig å komme så nær objektet som man øsnker.
- Forsterket vakthold på objektet.
Detektere
«Deteksjon er normalt en forutsetning for å kunne avverge et angrep, eller begrense skadene av det. Tidlig deteksjon skaper tid til og mulighet for å mobilisere aktive og passive mottiltak. Deteksjon kan utføres av ulike elektroniske sensorer (kameraer, termiske kameraer, bevegelsesdetektorer, radaer, laseretrykksensorer og akustiske sensorer) eller av mennesker (vakter, ansatte, publikum og naboer).»
Balansert sikring
Balansert sikring betyr at de etablerte fysiske sikringstiltakene virker sammen og selvstendig, og ikke motvirker hverandre. De enkelte tiltakene bør fungere uavhengig av hverandre slik at frafall av ett ikke påvirker den totale sikringsevnen. Tiltakene bør understøtte og ha en forsterkende effekt på hverandre.
Sikkerhetskultur
«Dårlig sikkerhetskultur vil raskt redusere effekten av kostbare fysiske og elektroniske sikringstiltak ved at de motarbeides av medarbeidere som ikke forstår hvorfor, eller er uenig at de er etablert. Et typisk eksempel på dett er at medarbeidere omgår sikringstiltak «av praktiske hensyn», som ved å holde en sikringsdør åpen for personen som kommer rett etter uten å sjekke at denne har riktig adgangskort. Andre eksempler er dører settes åpne, fordi de er så tungvinte å åpne eller medarbeidere som selv deaktiverer alarmer. Det virker kanskje både tidsbesparende og høflig for den medarbeideren, men det kan også forenkle arbeidet til en trusselaktør som vil ha tilgang til det som skulle være en sikret sone.»
Forbedre sikkerhetskulturen
- Ledelsen må ha fokus på sikkerhet og fremhevet at sikkerheten er viktig
- Generell opplæring av alle medarbeidere med tanke på viktigheten av å følge sikkerhetsrutiner og å «fange opp» sikkerhetsbrudd
- Obligatoriske opplæringspakker
- Informasjon om implementerte fysiske og elektroniske sikringstiltak
Risiko
«NS 5814:2021 definerer risiko som «usikkerhet knyttet til om en uønsket hendelse vil inntreffe og hvilke konsekvenser den kan få»
«NS5830:2012 definerer sikringsrisiko som forholdet mellom trusselen mot en gitt verdi og denne verdiens sårbarhet overfor den spesifiserte trusselen»
Risikotrekanten
